Skip to content

2500 år gammel maritim teknologi møter oljeekspertise på havets bunn

2500 år gammel maritim teknologi møter oljeekspertise på havets bunn

På bunnen av Svartehavet har arkeologer funnet rundt 60 skipsvrak, inkludert et kosakk-skip fra 1600-tallet og romerske handelsskip med amforaer. Norsk offshorekompetanse har bidratt med ekspertise, høyteknologi og gode HMS-holdninger i prosjektet.

I løpet av 2016 og 2017 har MMT AB sammen med Reach Subsea AS deltatt med undersjøisk teknologi, prosjektering og ROV-fartøy (fjernstyrt undervannsfartøy) til det stiftelsesfinansierte prosjektet Black Sea MAP.

MMT AB og Reach Subsea AS har levert båter som er utstyrt med noe av det mest avanserte innen robotteknologi (ROV), akustisk sjøbunnskartlegging og undervannsfotografering, samt laser scanning. Deriblant den nyutviklede Surveyor Interceptor ROV-en, som er kapabel til å oppnå hastigheter opp mot 6 knop, og samle inn enorme mengder kvalitetsdata. Dette er omtrent tre ganger raskere enn noen annen ROV på markedet i dag.

Kontrollrom - Foto: Kalin Dimitrov
Kontrollrom: Det var stor stemning i kontrollrommet fordi det ofte åpenbarte seg noen fantastiske vrak da lysene fra ROV-en traff konturene av et skip. Foto: Kalin Dimitrov

I tillegg er rundt 80 sedimentkjerner samlet inn for analyse. Og som en bonus for prosjektet, er det funnet mer enn 60 nye vrak. Disse har blitt inspisert og dokumentert med en arbeidsklasse-ROV ned til over 2000 meters dybde. Denne ROV-en har vært utstyrt med det nyeste innen 3D-fotografering.

Black Sea MAPs team består av forskere fra University of Southampton senter for maritim arkeologi (CMA) som har etablert et formelt partnerskap med Det bulgarske institutt for arkeologi med museum og Det bulgarske senter for undervannsarkeologi (CUA).

Prosjektet opereres med tillatelse fra det bulgarske kulturdepartementet og utenriksdepartementet i streng overholdelse av UNESCOs konvensjon om beskyttelse av undervanns kulturarv (2001).

Partnerinstitusjoner inkluderer sjøarkeologisk forskningsinstitutt ved Södertörn Universitet i Sverige, University of Connecticut i USA, Det hellenske senter for marinforskning i Hellas, og MMT.
To andre sentrale elementer i prosjektet er utdanning og dokumentar. I tråd med prosjektets vitenskap og teknologi ble det valgt åtte studenter (pr/år) i skolealder (16 år) for å delta i vitenskapsteamet om bord, samt oppleve og til og med delta i mange av dataanalysene og innsamling av sedimentprøver. I tillegg til fikk de se hvordan alle avdelinger jobber om bord på et slikt avansert fartøy. De fikk også lov å prøve seg som ROV-piloter.

Dokumentert av filmteam

Siden kommunikasjon av vitenskap er like viktig som å gjøre det, så er prosjektet på fulltid dokumentert av Black Sea Films. Filmteamet har bestått av personer som i sin tid laget den prisbelønte BBC-serien «Blue Planet» og «Planet Earth».
MMT og Reach Subsea har med sin offshoreerfaring fra olje- og gassnæringen, samt de senere års utvikling på det fornybare energifeltet, bidratt med høyteknologi og ekspertise i form av prosjektstyring og ledelse, men også med høyt fokus på HMS (helse, miljø og sikkerhet)

Høyteknologien MMT og Reach Subsea har bidratt med er ROV-er og utstyr, men også erfaringen med å bruke dette utstyret. Når det gjelder f.eks 3D undervannsfotografering, er det mange utfordringer. Det gjelder partikler i vannet, lys/skygge-forhold og store vanndyp. Gamle vrak skal man ikke komme borti med en stor ROV, for selv om en ROV på fire tonn er vektløst i vann, så har den fortsatt en enorm masse i bevegelse. Det er relativt «ufarlig» å dulte borti en gul undervannstruktur i stål fra moderne tid, men å dulte borti et 2500 år gammelt skipsvrak på 2000 meter dyp er noe man vil unngå.

Vrak: Foto: Rodrigo Pacheco Ruiz
Vrak: Skipsvrakene er utrolig godt bevarte selv om de har ligget på havbunnen i opptil et par tusen år. Foto: Rodrigo Pacheco Ruiz

Black Sea MAP stilte selv med erfarent prosesseringspersonell og også med enorm datakraft på sine datamaskiner. Dette er utstyr som de norske offshoreekspertene mener de selv burde ha hatt, så det var kompetanseoverføring begge veier i prosjektet.

3D-print av vrakene

En typisk dag i prosjektet kartla Surveyor Interceptor ROV havbunnen fra midnatt til morgenkvisten. Det ble da funnet kanskje ett vrak eller to, eller indikasjon på vrak. Deretter ble det dykket med arbeids-ROV på den samme lokasjonen. Det var ofte stor stemning i kontrollrommet fordi det gjerne åpenbarte seg noen fantastiske vrak da lysene fra ROV-en traff konturene av et skip. Det ble gjort en såkalt as-found survey, og deretter startet 3D-fotograferingen. Mange hundre bilder blir tatt av vraket fra forskjellige vinkler. Utpå ettermiddagen ble det laget en 3D-modell av vraket – printet ut fra 3D-printere om bord.

På grunn av de anoksiske forholdene til Svartehavet, det vil si et oksygenfritt miljø under en viss dybde (150 meter), blir vrakene bevart eksepsjonelt godt. Noen av vrakene har master som fortsatt står opptil 25 meter opp. Ror er intakte, keramikkrukker som en gang i tiden var lastet med vin, olivenolje og krydder ligger fortsatt hele der nede. På enkelte skip kan man fortsatt se utrolig flotte utskjæringer i treverket, og faktisk på et vrak så man snekkerverktøy ligge blant annet vrakgods. Utrolig nok var noen tau fortsatt like hele, selv etter 2000 år.

Amforaer: Foto: Joakim Holmlund
Amforaer: Det ble funnet en mengde amforaer, en type keramikkvase med to håndtak og en lang hals smalere enn kroppen. Grekerne og romerne brukte dem til å lagre og transportere druer, olivenolje, vin, olje, oliven, korn, fisk og andre næringsmidler. Foto: Joakim Holmlund
Utskjæringer - Foto: Kalin Dimitrov
Utskjæringer: På enkelte skip kan man fortsatt se utrolig flotte utskjæringer i treverket. Foto: Kalin Dimitrov
Godt bevart - Foto: Kalin Dimitrov
Godt bevart: Amforaer er av stor nytte for maritime arkeologer, siden amforaer i et skipsvrak ofte antyder alder og nasjonalitet på vraket. Ofte er de så godt bevarte at det opprinnelige innholdet fortsatt finnes, noe som gir uvurderlig informasjon om matvaner og handelssystemer blant antikkens folk. Foto: Kalin Dimitrov